Loading Events
:
13.06 2014 - 3.08 2014

GRUPPEUTSTILLING

CATO LØLAND, CORRINA THORNTON OG BJØRN MORTENSEN

De tre kunstnerene jobber i et vidt spekter av forskjellige medier og materialer. Bevissheten rundt materialitet og materialers iboende egenskaper står sentralt i de tre kunstnerskapene. Refleksjon og meditasjon rundt prosesser som omhandler nedbrytning og uorden vil stå sentralt i arbeidene som vises i denne utstillingen.

(scroll down for English)

———

Kraft werk

Googlesøk – det som dukker opp først ved bruk av søkeord “kraft”er den amerikansk gigantkonsern Kraft Foods, produsent av Cheez Whiz, en nokså kunstig susbtans beskrevet som “cheese-type food”. Treff nr. to blir den tysk elektro band Kraftwerk, oppfinnere av en form for syntetiske, dansbar pop som har kommet til å definere hoveddelen av populærmusikk i den 21 århundre.

Kraft craft

Her engasjerer vi i ordspill mellom norsk “kraft”og engelsk “craft”, Det har med det håndverksmessig i kunsten ågjøre, men handler også om makt, kunnskap, energi, om skapende handlinger. “Craft” på engelsk betyr også “fartøy”- noe som gjør det mulig å navigere havet, å seile og bevege seg over det flytende.

Denne utstillingen viser arbeider av tre samtidskunstnere som leker med og utforsker materialitet i et samspill mellom “ekthet” og syntese. Man kan kalle dette for materialkunst i en post-digital virkelighet, hvor prosesser som sampling, surfing, klipp og lim, transformering og manipulering er blitt kulturens dominerende metoder. Thornton, Løland og Mortensen, i likhet med mange av dagens yngre kunstnere, har utviklet en materialpraksis vi kan lese som kritikk av konsumkulturens overflod av produkter, bilder, sensasjoner og referanser. Dette er også samtidskunst som hvisker ut grensen mellom kategoriene “kunsthåndverk” og “billedkunst”. Thornton, Løland og Mortensen skaper på en måte som er lekende, i en lek som er blodig alvor; det handler om noe som er essensielt i en tidsalder hvor det essensielle blir oppløst i den endeløs resirkulering av kulturens tegnsystem såvel som dens substans. Lekenheten her består ikke bare av metodene kunstnerne anvender i deres møter med material, det gjelder også deres møte med betrakteren, de leker med vårt blikk og vårt ønske å forstå det som vi er konfrontert med.

Dette er en kunst som er selvbevisst i sitt forhold til historie, særlig historien til modernisme og modernitet, men samtidig en kunst som har ikke behov for å kle seg i smarte referanser og kommentar. Det ligger en direkthet til grunn her, noe som er åpent for dialog, for tolkning, for en poetiske lesning av tingene i sitt nærvær, spenningen som oppstår i tingenes omgang med rom. Og samtidig er noe holdt tilbake, dette er ikke en kunst for selveksponering. Utstillingen står i en bygning som en gang var en bank. Det som er investert her i utstillingen er tid; tiden som kunstnerne har investert i en skapende praksis og tiden vi som publikum investerer i å bli kjent med deres kunstnerskap.

Jeremy Welsh

 

Kraft werk
Google search – what shows up first when searching for the word “kraft” is the American corporation giant Kraft Foods, the producer of Cheez Whiz, a rather artificial substance described as “cheese-type food”. Result number two is the German electro band Kraftwerk, inventors of a type of synthetic dance pop that came to define most of the popular music in the 21st century.

Kraft craft
Here, we engage in a play of words between the Norwegian “kraft” and the English “craft”. It has to do with craftsmanship in art. Simultaneously, it is about power, knowledge, energy and the activity of making. “Craft” in English also means “vessel” – something that makes it possible to navigate the ocean, to sail and to cross it whilst floating.

This exhibition shows works of three contemporary artists that play with and explore materiality in an interaction between “authenticity” and synthesis. One could call it material art in a post-digital reality, where processes like sampling, surfing, cut and paste, transformation and manipulation have become culture’s dominating methods. Thornton, Løland and Mortensen have, like many of today’s younger artists, developed a material practice we can read as a critique of the consumption culture’s excess of products, images, sensations and references. This is also contemporary art that erases the boundaries between the categories “craft” and “art”. Thornton, Løland and Mortensen create in a playful way, in a game that is deadly serious; it is about something essential in an age where the essential is dissolved in the endless recycling of the culture’s sign system as well as its substance. The playfulness doesn’t only consist of the methods the artists use in their meetings with materials; it is also about their meeting with the viewer. They play with our eyes and our wish to understand what we are confronted with.

This is art conscious of its own relation to history – especially the history of modernism and modernity – but it is also an art that doesn’t need to adorn itself with smart references or comments. A directness lies at the base here, something that is open for dialogue, for interpretation, for a poetic reading of things in their presence, the tension that occurs in the things’ spatial relations. Simultaneously, something is held back, this is not art of self-exposure. The exhibition is in a building that was once a bank. What is invested in this exhibition is time; the time the artists have invested in a creative practice, and the time we as an audience invest in getting to know their work.

Jeremy Welsh

———

elementerpagulv gultteppe

Cato Løland5 Cato Løland1 Corrina Thonrton10 Corrina Thonrton11

Bjørn Mortensen1