Loading Events
:
13.05 2016 - 7.08 2016

HEIMOM

ERLEND LEIRDAL

HEIMOM – Sosiale landskap

Til en Stockholmutstilling han deltok på for to år siden lagde Erlend Leirdal Homesick.(1) Dette verket består av tommestokker, snekkeriets fremste hjelpemiddel og slave med påtegnede tall og symboler. I det vegghengte Homesick ble tommestokkene plassert inniblant ville røtter og vridde greiner: her bølger og vrir de seg frilynt, og denne bunten danner til sammen et stort rektangel hvis omriss mimer det klassiske landskapsbildet.(2)

Gjennom sin bakgrunn fra tømmerfaget ble Erlend Leirdal innført i tommestokkens logikk i fra starten av sin karriere, den gang han ennå forsøkte å distansere seg fra kunst, som var noe begge hans foreldre holdt på med. Faren var treskjærer, moren keramiker.

Erlend Leirdal ble autodidakt som kunstner. Hans virke faller primært innunder betegnelsen «billedhuggerkunst»., og her hjemme har han levert en rekke utsmykninger til ulike institusjoner. I slike oppdrag forholder han seg til et landskap, men ikke da som representasjon, slik som tilfellet er for malerkunstens del. I Leirdals monumentale verk utført i tre, inngår ofte også bruksfunksjoner, som møbel eller et samlingspunkt i et åpent rom. Slik trer Leirdals verk inn et konkret landskap, et som også er sosialt i og med menneskene som enten bruker eller ser verkene i det daglige.

EL8196x

For arbeidene laget til Heimom har Leirdal funnet frem emner fra tidligere kunstprosjekter. Utstillingen får dermed et aspekt av oppsummering, reorientering og sporing tilbake i nær fortid. De åtte objektene i utstillingen har dimensjoner som lystrer tommestokkens nøyaktige mål. Men om enn alle er én meter høye, meisler Leirdal ut variasjoner i det at arbeidene er utført i ulike teknikker. Han utforsker bearbeidelsesteknikker og fremgangsmåter han har god kjennskap til. Dette registeret kan en også forstå som et kartotek over eldre tiders beherskelse av håndverk og treforedling.
Treskurd som sådan er ikke inkludert enda dette er en teknikk som åpnet veien inn til kunsten for hans egen far for tre generasjoner siden – i et Norge der materiell armod rådde. Vår tid ser annerledes ut. Nøysomheten som kultur står likevel som et spor i utstillingen gitt at treemnene Leirdal har anvendt er oppstått fra avkapp og restmaterialer. Likeledes var det for Homesick, som er skapt av blant annet drivved. Dermed er «Askeladden-metoden» en konstant faktor hos Leirdal, som er en god norsk eksponent for kunstnere som insisterer på å hverdagsliggjøre kunsten og dens materialer, slik som Arte Povera-bevegelsen. Denne bevegelsen knyttes opprinnelig til italiensk etterkrigskunst, og denne filosofien har fått fornyet relevans – særlig i det senere, da et ekspanderende og pengejagende kunstmarked synes å tillate «alt» som er prangende, såfremt det er lønnsomt.

Vase-formen som Leirdal tyr til i Heimom-serien skaper assosiasjoner til en hjemlig kontekst. Arbeidene antyder brukskunstens domene og dekorasjoner i en privat setting, samtidig som de er plassert i rommet i den hensikt å innta galleriet med markant nærvær. Disse litt monumentale proporsjonene gjør Leirdals vaser til mer enn tause objekter, men de gjør ikke fullt ut krav på å få stå på sokkel heller. Tvetydighet er en annen viktig konstant i Leirdals kunstnerskap.

EL8204x

For en kunstner som arbeider med treet som materiale, fremkaller flerfoldiggjøringen av vaseformen ambivalens. For vasens ortodokse funksjon tilsier bruk av teknikker og materialer som tåler vann, og derfor er treskjæreren fremmed. Man kan dermed ane at Leirdal gir et nikk til keramikken, som han mor hadde som sitt virke.
Hommage-tenkningen er ham i alle fall ikke fremmed, for med hvert av disse arbeidene har han skapt med tanke på konkrete, navngitte kolleger innen kunsthåndverket.

Heimom indikerer dermed også et større fellesskap innen kunsthåndverket, som er en annen gren Leirdal har satt seg på. Han er i den sammenhengen i dag en relativt sjelden fugl, da det i Norge finnes få utøvere av kunst på dette nivået som arbeider i nettopp tre.

(1)
«Attention: Craft», Liljevalchs, (26 juni–7 september 2014).

(2)
I dag allmenngjort av piktogrammet i Microsofts wordprogram, der et liggende rektangel med fjellmotiv står som symbol for hvilken vei teksten skal løpe på et printet ark som det du nå holder i hånden.

Christer Dynna

P6220167 P6220171 P6220173 P6220174 P6220176

ENGLISH:

Homesick – Social landscapes
Erlend Leirdal made the work Homesick for an exhibition in Stockholm two years ago. (1) That particular work consisted of folding rulers, carpentry’s foremost tool and slave, inscribed with written numbers and symbols. In the wall-mounted work Homesick, the folding rulers were placed amongst wild roots and twisted branches, where they swayed and turned freely. This bundle formed a big rectangle, the outline of which mimicked classic landscape images. (2)

Through his background from the field of carpentry, Erlend Leirdal was introduced to the logic of the folding ruler from an early stage in his career, a time in which he still tried to distance himself from art, a profession both his parents had pursued. His father was a woodcarver, his mother a ceramicist.

Erlend Leirdal became an autodidact artist. His work primarily falls under the denotation “sculpture” [”billedhuggerkunst”], and he has delivered a number of commissioned works to different institutions in Norway. In such commissions he relates to a landscape, but not as representation, which is the case for painting. In Leirdal’s monumental works in wood, use functions are also often included, such as furniture or meeting points in open spaces. As such, Leirdal’s work enters a concrete landscape, one that is also social in that the people there either use or see the works in their daily lives.

For the works made for Heimom, Leirdal has gathered materials from earlier art projects. Therefore, the exhibition has aspects of summarisation, reorientation and tracing back to the recent past. The eight objects in the exhibition have dimensions that adhere to the folding ruler’s exact measurements. In spite of them all being one metre tall, Leirdal chisels out variations through the use of different techniques. He explores a range of approaches and techniques for shaping materials, this can be understood as indexing the mastery of craft and treatment of wood from older times.

Woodcarving, as such, is not included, although this is a technique that opened the way for his father to enter the arts three generations ago in a Norway where material poverty was rife. Our time looks different. Nevertheless, frugality as a culture can be traced in the exhibition, given that the wood Leirdal has made use of originates from cut-off and leftover materials. Similarly, Homesick was created from driftwood, among other things. Hence, the “Askeladden-method” is a constant factor with Leirdal, who is a worthy Norwegian exponent of an artist who insists on making art and its materials part of everyday life, similar to the Arte Povera movement. This movement and philosophy, whose artistic expression originated in post-war Italy, has regained relevance in recent times as an expanding and money-driven art market seems to allow “everything” that is ostentatious, as long as it’s profitable.

The vase-shape that Leirdal resorts to in the Heimom-series prompts associations to a homely context. The works suggest the domain of functional crafts and decoration in a private setting, and at the same time they are placed in the room with the intention to occupy the gallery with a distinct presence. These slightly monumental proportions make Leirdal’s vases more than “tacit objects”, but without fully making a demand to be put on pedestals either. Ambiguity is another important constant in Leirdal’s artistic practice.

For an artist who works with wood as material, the manifold vase forms evokes ambivalence. This is owing to the fact that the vase’s orthodox function implies the use of techniques and materials that can withstand water, alienating the wood carver. Hence, one can sense a nod to the ceramicist, the profession of his mother. The Hommage-thinking is not in the least unfamiliar to the artist, each of these works being created with particular, named colleagues within the field of crafts in mind.

Thus, Heimom also indicates a broader community within the field of crafts, a field that Leirdal has established himself within. In this context, he is a relatively rare bird, as there are few artists at this level in Norway working in wood.

(1) “Attention: Craft”, Liljevalchs (26th June – 7th September, 2014).
(2) Today popularized through Microsoft’s Word pictogram, where a horizontal rectangle with a mountain-motif symbolizes which direction the text should run on a printed sheet of paper.

Christer Dynna